Caption Text1 Jette Jørgensen tar seg god tid med pasientene. Her monterer hun tannregulering på Per. Slide SMIL! Endelig har Per fått Kjeveortoped Jette Jørgensen tannreguleringen. er fornøyd med arbeidet. Ferdig! Per har fått ny tannregulering. Slide

– Glad jeg gjorde det

Her får Per (11) sin første tannregulering. I to og et halvt år har han gledet seg til at denne dagen skulle komme.

– Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, sier Per Holte Aarø. Han løfter opp vannglasset ved siden av seg, fyller det med vann. Han skjærer en grimase, skynder seg å drikke det kalde vannet og spytter det ut i vasken.

Så var det gjort. Under én time tok det for Per å få sin første tannregulering. Stemningen er lett, mor smiler, sønn gliser stort foran speilet og lar tungen gli over klossene.

Forebyggende arbeid

Fra han var liten gutt har Per hatt overbitt. Han gikk til tannpleier i hjembyen Kragerø, som anbefalte konsultasjon hos en kjeveortoped. Det naturlige valget for familien var Jette Jørgensen, ettersom storebror Karl, som også hadde slitt med overbitt, hadde fått tannregulering her.

– Vi fikk et veldig positivt inntrykk da vi var her for første gang i 2005. Jeg synes Jette er dyktig, og i tillegg veldig flink til å kommunisere med guttene. Det gjør at de slapper av og føler seg trygge selv om det kan virke litt skummelt med tannlegebesøk, sier Mette Holte Aarø, moren til Per.

– Kontoret har dessutenen wow-effekt; det er jo så delikat, sier hun.

Det var for tidlig for Per å få tannregulering første gang han var hos Jette. Han måtte først miste melketennene, som noen ikke mister før de er helt opp i 13-årsalderen. Han fikk en gom, som forebyggende, før tannreguleringen.

– Den har hatt sin funksjon ettersom han ikke lenger har overbitt i den grad han hadde før, forteller mor. Hun roser også Per som var flink til å bruke gommen hver dag.

Sommerklar

To og et halvt år gikk, melketennene falt. Nå var dagen endelig kommet for Per å få sin første tannregulering. Han kunne velge å vente til etter sommerferien, men Per var mer enn klar – og spent – på å få den på nå.

– Jeg gru-gleder meg. Det kiler i magen, sier Per, før han legger seg ned i tannlegestolen. Jette drar forsiktig arbeidslampen mot seg, tannlegeassistent Bjarne Helleland står parat ved siden av henne.

Per ligger rolig i tannlegestolen. Jette bytter på arbeidsredskaper underveis, lyden fra vannet som sprayes i munnen fyller rommet.

Mor Mette følger spent med.

– Han er en liten tøffing, men det ser ut som han har det veldig greit der han ligger, sier hun.

Mette forteller om forberedelsene før denne dagen. Om hvordan hun hadde fått et skriv og informasjon underveis om prosessen rundt det å få tannregulering, om hva Per selv må passe på gjøre for å holde tenner og regulering i god behold. Om hvordan hun og Per skal shoppe og kose seg på kafé etter å ha vært hos Jette.

– Sånn, det var det, sier Jette med lystig stemme.

Per reiser seg, kikker nøye på sin nye tannregulering:

– Jeg føler jeg har så store tenner, men jeg trodde klossene skulle være større, smiler han.

Best med is

Tannlegeassistent Helleland viser Per hvordan tannpussen blir fra nå av: På skrått, over og under tannreguleringen, både oppe og nede. En annen tannbørste til å pusse mellom strengene.

Tennene vil begynne å flytte på seg i løpet av dagen, og finne ”nye plasser” de neste to-tre dagene. Per får beskjed om hva han kan spise og ikke, at det er strengt forbudt med vingummi, karameller, drops, harde skorper, å bite rett i et eple eller gulrot, eller å åpne tuten på vannflasken med tennene.

Neste sjekk er om åtte uker. Etter det er det sjekk hver sjette uke, for å bytte strengene fra gang til gang, til stadig stivere strenger. Strengene byttes også fra å være runde i omkrets, til firkantet, da dette passer bedre og sitter fastere i klossene i reguleringen. Om halvannet år tas reguleringen av.

– Jeg glad for at jeg gjorde det nå! Men jeg gruer meg til det skal gjøre vondt i kveld, sier Per.

– Da kan jeg fortelle deg at det er bare å spise masse softis! Is er glimrende mot smerte, sier Helleland, og legger til at smertelindrende tabletter også vil hjelpe – men Per får med seg kun det første som ble sagt. Ansiktet lyser fremdeles opp.

Back to Top